onsdag, februar 08, 2012

Vermafossen

Vermafossen

Vermafossen renner ut fra inntaksdammen på Slettafjellet og ender i Rauma elv. Det er en mektig foss som får mange turister til å stoppe. Det er er en kort fin tur å gå fra Sletta og bortover til fossen. Da går du over disse bruene som bildene under er tatt ifra.


Please install Flash® and turn on Javascript.


Eksisterende forhold i vassdraget

Verma kraftstasjon har i dag 2 aggregater som ble satt i drift i årene 1948 – 1953. Stasjonen er plassert nede ved Rauma elv på Verma. Installasjonen er på totalt 8,3 MW. Nedbørsfeltet er på 115,9 km2, og ligger i Rauma kommune. Det årlige gjennomsnittlige tilsig er på 162,4 mill. m³. Fallrettighetene i Verma tilhører Rauma Energi AS.
Reguleringsmagasin er Vermevatnet og Langvatnet, med til sammen 32,4 mill. m³. Reguleringskapasiteten er på 20 % av det årlige tilsig. Langvatnet er vannskille mellom Vermavassdraget og Valldølavassdraget.
Vermedalen er en sidedal til Romsdalen. Elven Vermåa renner ut i Rauma elv. Vassdraget har en lengde på 12 km, og ligger i en høyde fra 580 – 1750 m.o.h. Vermedalen ligger mot vest nordvest og er en typisk U-dal. Nederst i Vermedalen er det noe hyttebebyggelse, og noen gamle seteranlegg ved Evensætra, Stavemsetra og Vermedalssætra.
Inntaksmagasinet har i dag et volum på 30.000 m³. Det gir full drift av kraftstasjonen i 3,3 timer. Magasinet er plassert i utløpet av et fossefall 850 meter over havet. Rørgaten fra inntaksdammen og ned til kraftstasjonen er på 1382 meter. Den består av 1068 meter stålrør og 314 meter trerør. Rørgaten er synlig fra RV 136.
 

Kraftverkshistorikk

Stortingets vedtak om bygging av Raumabanen, varslet om en ny tidsalder for Romsdalen. Raumabanen ble påbegynt i 1912, og den sto ferdig i 1936. Byggingen av jernbanen og dertil økt aktivtet i indre Romsdal, medførte et økt behov for elektrisitet.

I 1917 ble Stavem kraftstasjon satt i drift. Grunnet for lite vann i Stavemfossen ble det i 1919 vedtatt å regulere Vermevatnet. Dette bidro til full utnyttelse av det installerte aggregatet på 250 hk. Det ble senere installert aggregat på 300 hk, men produksjonen økte bare marginalt. Kraftstasjon i Verma ble derfor foreslått, og i 1926 forelå det fullt utarbeidde planer for bygging av et nytt kraftverk i Verma. Disse planene ble likevel "lagt på is" inntil 1930. Da ble en vesentlig reparasjon av Stavemsfossen aktualisert. Kostnaden ble anslått til ca 40.000,-. Konsulent, ing. Alf Høstmark foreslo at man istedenfor reparasjon i Stavemsfossen, heller satset på utbygging i Verma i overensstemmelse med de tidligere utarbeidde planene. Flere alternativ ble utredet og vurdert før kraftverket i Vermafossen sto klart til produksjon i 1935. Fallhøgden var 54 m, med en produksjon på ca 480 kW. Grunnet issørpe om vinteren og derav følgende driftsstans ble ikke gamle Verma kraftstasjon noen suksess. Og det gikk ikke mange år før planer om et nytt verk forelå. I 1941 fikk Dir. Jac. B. Eide i oppdrag å foreta beregninger av utbygging i Verma, Herjevassdraget og Brevikvassdraget. Vermavassdraget var absolutt det beste alternativet. I 1945 ble Jac. B. Eide bedt om snarest å utarbeide planer for utbygging av Vermavassdraget i to alternativ. Et alternativ på 3000 kW og et på 6000 kW. Den 22 november 1945 forelå de fullstendige planene. Planene innebar utbygging av en fallhøyde på 420 m, og med et inntaksmagasin på 40 000 m³. Rørledningen ble dimensjonert for et anlegg av ca 7000 kW, mens kraftstasjonen ble prosjektert for et aggregat, men med muligheter for ytterligere utvidelse. 6 desember 1945 ble det bestilt maskiner for den planlagte førsteutbygging på 3500 kW.

Verma kraftstasjon ble satt i drift i 14. november 1949. Og samme år ble det også vedtatt å utvide anlegget med et andre aggregat. Dette aggregatet sto ferdig installert i 1953. Stavem kraftstasjon ble avviklet da Verma kraftstasjon ble satt i drift, mens gamle Verma kraftstasjon stod som reserve inntil 1957. Da ble aggregatet solgt. Produksjonen i 1949 var på ca. 7 GWh, økende til ca 24 GWh i 1953. Etter dette har produksjonen økt jevnt og trutt og i 1998 var det produksjonsrekord på 72 GWh. Vannmagasiner som er regulert i tilknytning til Verma kraftstasjon er Vermevatnet, Langvatnet og Altertjern.

  
Copyright 2009 by Verma